 |
Sjallotløk og Potetløk - Allium cepa aggregatum
| Navn | Sjallotløk og Potetløk |
| Latinsk navn | Allium cepa aggregatum |
| Familie | Løkfamilien |
Herdighetssone  |
 |
| Frøbehandling |
|
| Spiselig |
 |
| Medisinsk |
 |
| Kjente farer | Enkelte tilfeller av forgiftning har forekommet hos pattedyr (Særlig hunder), ved store inntak av enkelte medlemmer av denne arten |
| Bladfellende/Eviggrønn | Bladfellende staude |
| Ytelsesevne |
3 |
| Jorddekkende egenskap |
x |
| Jordsmonn |
 |
| Skygge/sol preferanse |
 |
| Skygge/ Sol toleranse |
 |
| Fruktbarhet |
SF |
| Formering | via småløker |
Tegnforklaring til tabellen finner du ved å klikke på tegnet.
Allium cepa aggregatum omfatter både potetløk og sjalottløk. Potetløk og sjallotløk er ganske like, men potetløk blir noe større. Plantene blir 30-50 cm høye. Løkene kan tørkes og lagres til våren på samme måte som kepaløk, mens bladene/stilkene kan benyttes som vårløk på våren og sommeren. Kan i teorien dyrkes fra frø, men da får man oftere problemer med løksykdommer og skadeinsekter (Gjelder ikke frøsorten 'Creation'). Løkene bør graves opp med jevne mellomrom og flyttes for å unngå løksykdommer.
Formering av sjallotløk og potetløk
: Lett : Noe vanskelig : Svært vanskelig
Småløker: Produserer ett sett med småløker på toppen av blomsterhodet som kan plantes videre på høsten eller våren
Deling: Løkene kan deles etter at bladene har visnet på sensommeren
Sjallotløk og potetløk sorter
Sjallotløk
Atlantic: Tidlig sort med store avlinger.Creation: Frøbasert sort.
Drittler White Nest: Gammel sort som gir løker av varierende størrelse.
Echalote de Poulet: Gammel sort som har svært god lagringskapasitet.
French Delvad: Hvert fedd kan danne 8-10 nye løker.
French Jermor: Hvert fedd kan danne 6-8 nye løker. Kobberfarget.
Giant Yellow Improved: Gulbrun.
Golden Gourmet: Mild med spiselige grønne topper.
Grise de Bagnoled: Grå. Populær i Frankrike.
Hative de Niort: Avlange fedd.
Jermor: Avlange fedd med mange grønne topper.
Pesandor: Hvert fedd kan danne 6-8 nye løker. Kobberfarget.
Picasso: Rødt skall, rosa løk.
Pikant: Mørk brun-rød.
Polka: Sort fra Polen som har svært god lagringskapasitet.
Red Gourmet: Tidlig sort.
Red Sun: Hvert fedd gir 6 nye løker.
Sante: Store og runde fedd.
Topper: Mild, med gyllent gult skall på feddene.
Yellow Moon: Gult skall på feddene
Potetløk
Jersey: Rød løk.Red Potato Onion: Rød løk.
Yellow Potato Onion: Gul løk.
Landsorter av sjallotløk
Sjalottløker som kommer fra Genressurssenterets samling på Landvik. Dette er stort sett landsorter innsamlet på 1980-tallet. Informasjonen stammer fra innsamlingsprosjektet.
Aurskog: (10281). Aurskog i Akershus; landrase 1986; Liten, kuleformet løk, lys brunt skall, hvitt kjøtt. Meget lavt tørrstoff, tidlig, middels avling, god lagringsevne.
Borkenes: (10199). Borkenes i Nordland; landrase 1985
Flesberg: (10282). Flesberg i Buskerud; landrase 1986; Medium stor, spindelformet løk, rødt skall, hvitt kjøtt. Lavt tørrstoff, middels tidlig, middels avling, god lagringsevne.
Hordaland: (Stord 2: 10432) Stord i Hordaland; landrase 1987.
Kvaløysletta: (10201). Kvaløysletta i Troms; landrase 1985; Medium stor, sylindrisk løk, gult skall, hvitt kjøtt. Lavt tørrstoff, middels tidlig, middels avling og lagringsevne.
Minnesund: (10276). Minnesund i Hedmark; landrase 1986; Medium stor, flatkulet løk, gult skall, hvitt kjøtt. Høyt tørrstoff, sein, middels avling, dårlig lagringsevne.
Sandar: Sandefjord i Vestfold (10278); landrase 1986; Medium stor, flattoppet løk, lys brunt skall, hvitt kjøtt. Meget lavt tørrstoff, middels tidlig, middels avling og lagringsevne. Noe stokkløping.
Stend 1: (Stord 1: 10265) Stord i Hordaland; landrase 1986; Medium stor, rombeformet løk, gult skall, hvitt kjøtt. Meget lavt tørrstoff, middels tidlig, middels avling, god lagringsevne.
Søndre Akershus: (Kjeller: 10430) Kjeller i Akershus; landrase 1987; Liten, sylindrisk løk, brunt skall, hvitt kjøtt. Middels tørrstoff, sein, liten avling, dårlig lagringsevne.
Ulefoss: (10310). Ulefoss i Telemark; landrase 1987; Liten, sylindrisk løk, gult skall, hvitt kjøtt. Lavt tørrstoff, sein, liten avling, middels lagringsevne.
Vestnes 1: (10195). Vestnes i Møre og Romsdal; landrase 1985; Stor, høytoppet løk, lys brunt skall, grønnhvitt kjøtt. Lavt tørrstoff, sein, stor avling, middels lagringsevne.
Vestnes 2: (10306). Vestnes i Møre og Romsdal; landrase 1985; Stor, bred omvendt eggformet løk, lys brunt skall, hvitt kjøtt. Middels tørrstoff, tidlig, middels avling, dårlig lagringsevne.
Volbu: (10279). Volbu i Oppland; landrase 1985; Medium stor, flaskeformet løk, rødt skall, hvitt kjøtt. Middels tørrstoff, middels tidlig, middels avling, god lagringsevne.
Vågsbygd: (10575). Vågsbygd i Vest-Agder, landrase 1988.
Ørskog: (10309). Fra Ørskog i Møre og Romsdal; Dansk; landrase 1985; Medium stor, omvendt eggformet løk, hvitt skall, hvitt kjøtt. Tidlig, middels avling.
Skadeinsekter og sykdommer på sjalottløk
Løkflue - Delia antiqua: Løkflue er utbredt over hele landet, og går på kepaløk, sjalottløk, gressløk og purre. Bladene blir slappe og gule. Senere blir bladene grå, og plantene blir slimete nedover mot rothalsen. Dersom plantene visner eller at løken blir for liten, kan larvene vandre fra den ene planten til den andre for å få nok næring.
I en skoghagesetting er løkflua stort sett ikke eksisterende. Den forvirres av forskjellige lukter og blir stort sett et problem med større løkfelt.
Løkrust - Puccinia allii Først dannes små hvite, runde eller avlange, flekker på bladene. Etter hvert som flekkene vokser (1-3 mm) dannes sporehoper som kommer ut av bladoverflata og utvikler en oransje masse av uredosporer (sommersporer). Seinere i sesongen kan det dannes mørke teleutosporer (vintersporer). Kraftige infeksjoner medfører at bladene gulner, visner og tørker inn.
Løkskimmel - Peronospora destructor: Løkbladskimmel angriper blad på ulike løkarter og kan gi betydelig skade. Løkbladskimmel kan overvintre i setteløk, overvintret løk eller avfallsløk som mycel eller oosporer (hvilesporer). Fra smittet setteløk/overvintret løk vokser soppen systemisk opp i nye blad om våren (primærsmitte). I fuktig vær om natta produseres det sporer i flekkene som sprer soppen videre. Sporene spres lett med vinden og smitter friske planter (sekundærsmitte) dersom det er fritt vann eller mer enn 95 % relativ luftfuktighet. Smittet løkavfall bør uskadeliggjøres, og avfallshauger dekkes til med jord.
Jorddekking hvor det blir tørt og luftig rundt plantene virker sterkt forebyggende. Moderat nitrogengjødsling gir også mindre mottakelige planter. Frisk setteløk bør benyttes.